Vanlige psykiske helseplager

Problemer med selvfølelse og selvtillit

av psykolog Nora Svenson Paus

Lav selvfølelse

Selvfølelse handler om hvordan vi tenker og føler om oss selv. De av oss som strever med dårlig selvfølelse er kritiske mot oss selv og føler oss mislykkede og mindre verdifulle enn andre. Selvfølelse handler også om å vite hvem man er og hva man står for, og derfor opplever noen personer med dårlig selvfølelse at man ikke helt vet hvem man er. Noen gjør ting for å bevise for andre at de får noe til heller enn fordi de selv vil; det vil være naturlig når man ikke selv vet helt hva man vil.

Selvfølelse handler også om hvordan vi bruker oppmerksomheten: Om hvordan vi bruker egne og andres følelser og tanker som signaler. Å aktivt forholde seg til ens egne følelser og tanker er noe vi normalt utvikler i barndommen, men det forutsetter at våre følelser blir sett og anerkjent av de voksne rundt oss.

Lav selvtillit

Selvtillit handler om tro på egne evner og verdi. Når vi tviler på om vi vil klare utfordringer er det selvtilliten som spiller inn. Personer med veldig lav selvtillit strever med å tro på at de kan få til ting de har alle forutsetninger for å klare. Mange vil føle et stort behov for bekreftelse fra andre og noen kan føle seg helt avhengig av støtte og forsikring fra andre.

Selvfølelse og selvtillit er relatert til hverandre og noen har både lav selvfølelse og lav selvtillit. Men det går an å ha mye av det ene og lite av det andre. God selvfølelse handler om å være glad i seg selv og unne seg selv å ha det bra. Samtidig kan man være klar over svakheter som gjør at man har dårlig selvtillit eller manglende tro på egne evner. Man kan ha høy selvtillit fordi man føler at man får til det man vil, men lav selvfølelse fordi man ikke klarer å være fornøyd med seg selv. Veldig høy selvtillit kan føre til at man tar store sjanser eller setter seg selv høyere enn andre.

Ofte er det sånn at vi ser etter signaler som bekrefter den oppfatningen vi har av oss selv. Har man en følelse av å være dårligere enn andre, legger man gjerne spesielt merke til ting som tyder på at det stemmer. På den måten kan man forsterke følelsen av være dårligere eller mindre verdt enn andre. Har man lav selvtillit og lav selvfølelse kan det også være vanskelig å sette grenser for andre og man kan risikere å strekke seg for langt slik at det går på bekostning av en selv.

Å leve med dårlig selvfølelse er for mange en stor belastning i livet og vil kunne skape andre plager. For å endre oppfatninger om oss selv må vi lære å tolke signaler fra andre og oss selv annerledes. Mange opplever at terapi kan hjelpe en å se indre og ytre signaler på en ny måte og dermed bidra til å bygge opp både selvfølelse og selvtillit.

Livskriser og sorg

Av psykolog Nora Svenson Paus

De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve å miste noen eller noe som var svært viktig for oss eller stå i en eller annen form for krise. Slike situasjoner kan være svært belastende og påvirke hvordan vi fungerer på jobb, skole eller sammen med andre. En livskrise eller en sorg kan påvirke oss over kortere eller lengre tid. Noen kan føle et behov for å snakke med en utenforstående når det står på som verst, mens andre ønsker hjelp over lengre tid. Behovet for hjelp kan også melde seg lenge etter tapet eller krisen skjedde. For noen er det kanskje nettopp etter en lengre stund, når familie og venner kanskje ikke tar like mye kontakt, at man kjenner behovet for å søke hjelp.

Depresjon og nedstemthet

av psykolog Nora Svenson Paus og psykolog Alicia Thi Nguyen Ryberg

Å være nedstemt eller deprimert kan dreie seg om en rekke ulike plager. Noen har vansker med å sove, konsentrere seg, spise nok eller ikke for mye, eller med å være sammen med andre. Det er også vanlig at man føler manglende interesse for ting man vanligvis finner glede i eller at man føler at man ikke får til det man vanligvis klarer. For mange vil en depresjon påvirke store deler av livet, mens andre merker det bare på enkelte områder. Noen vil føle at de ikke klarer å gå på jobb eller gjøre det de pleier i hverdagen, mens andre opplever at det først og fremst er fritiden eller forholdet til de nærmeste som påvirkes.

Det er heller ikke uvanlig at man forsøker å skjule at man er nedstemt eller deprimert, kanskje fordi det føles skamfullt, eller man kan være redd for å belaste de nærmeste. Dessverre har ikke psykiske plager den samme “statusen” som fysiske plager og mange kan være redd for ikke å bli møtt med støtte og forståelse. Noen kan oppleve det som vanskelig når andre kommer med gode råd man ikke klarer å bruke, og det er ikke uvanlig å bli fortalt, og fortelle seg selv, at man bare skal “ta seg sammen”. Enhver som opplever eller har opplevd nedstemthet eller depresjon over tid vet at det ikke er så enkelt.

Mange milde til moderate depresjoner går med tiden over av seg selv, men psykoterapi fører ofte til raskere bedring og kan bidra til å minske risikoen for nye depresjoner. Ved alvorlig depresjon kan det være nyttig med medisinsk støttebehandling slik at man blir bedre i stand til å benytte seg av terapien.

Vi i Oslo Psykologkollektiv er først og fremst opptatt av at hvordan du føler at du har det, uavhengig av diagnosekriterer eller hvor alvorlig depresjonen påvirker livet ditt. Vi hjelper deg gjerne hvis du selv ønsker hjelp. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan vi samarbeide med din fastlege, eller vi kan henvise deg til dyktige psykiatere i vårt nettverk.

Personlighetsforstyrrelser

av psykolog Alicia Thi Nguyen Ryberg

Vi har alle en personlighet, og vi er forskjellige i våre måter å føle, tenke, og handle. Noen har lettere enn andre for å bli engstelige eller triste. Noen er ryddige, mens andre er mer rotete. Noen trives best i selskap med få, mens andre nyter å ha mange rundt seg. Noen er glad i det tradisjonelle og kjente, mens andre liker å oppsøke nye opplevelser. Noen er mer tilbakeholdne eller vaktsomme i sosiale relasjoner, mens andre lett får tillit til folk.

En forstyrrelse i personligheten kan det først kalles når man har en sammensetning av personlighetstrekk som skiller seg tydelig fra kulturelle normer, når man strever med følelser som blir så diffuse eller sterke at det fører til problemer, og samtidig har tankemåter og handlemåter som er vanskelige for en selv og andre. Da skal vanskene ha vart over lengre tid, man skal ha betydelige problemer i mellommenneskelige forhold, og i mange ulike sosiale sammenhenger. Det er vanlig blant personer som strever på denne måten at man ikke så godt ser hvordan man påvirker andre, og man kan streve med å forstå egne og andres intensjoner og følelser. Det å kjenne igjen, tåle, og håndtere ens egne følelser kan ofte også være vanskelig.

Det psykologiske og psykiatriske fagfeltet har ingen enkle svar på hvorfor noen utvikler personlighetsforstyrrelser, men vi vet at temperamentet vi genetisk er utstyrt med, i kombinasjon med enkelte typer erfaringer i oppveksten, kan virke sammen slik at det øker risikoen for å utvikle en personlighetsforstyrrelse. Ens tilknytningsstil i nære relasjoner har også betydning, samtidig som denne ikke er låst: Personer med utrygg tilknytningsstil kan over tid også utvikle en tryggere tilknytning til andre og på denne måten overstyre de gamle mønstrene.  

Tidligere har personlighetsforstyrrelser blitt ansett som vanskelige å endre, men nå vet vi at mange, særlig ved hjelp av tid, og trygge relasjoner med terapeuten og andre, kan oppnå store endringer i selvfølelsen, sosial fungering, i følelseslivet, og i handlemåter. Det er med andre ord mulig å bli helt fri fra en personlighetsforstyrrelse.

Det er mange ulike typer behandlinger som kan være nyttig for personer med personlighetsforstyrrelser. I Oslo Psykologkollektiv er vi flere psykologer som jobber med psykodynamisk terapi. Dette er en av de ustrukturerte behandlingsformene som anbefales ved personlighetsproblematikk.

Problemer med kropp og selvfølelse

av psykolog Nina Monclair

Å ha et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt er strevsomt for den det gjelder, og kan også påvirke forholdet til venner og familie. Dersom plagene er langvarige og går utover daglig fungering, kan det dreie seg om en spiseforstyrrelse. Mange strever imidlertid med mer uklare plager og tanker om kropp og mat, som også kan være nyttig å snakke med en psykolog om. Når tanker om kropp og mat tar mye av oppmerksomheten vår, kan det være et uttrykk for at selvfølelsen svinger, at følelser overfor en selv og andre er vanskelige å få tak i, og holde ut. Å fokusere på kropp og mat kan i begynnelsen oppleves som en type distraksjon som demper indre uro, men senere kan det bli vanskelig å komme bort fra tankene selv om man gjerne vil. Spiseforstyrrelser kan gi alvorlige fysiske skader, og det er viktig å komme tidlig i behandling, aller helst før problemene blir store.

Både kvinner og menn strever med kropp og selvfølelse. Det vil være individuelt hva som ligger under den enkeltes strev, og ved hjelp av terapi vil man kunne nøste opp i det. I Oslo Psykologkollektiv har vi terapeuter med interesse for denne type problematikk. Du trenger ikke ha en spiseforstyrrelse for å komme til oss, vi hjelper deg gjerne uansett dersom du opplever at tanker på mat og kropp tar mer energi enn du skulle ønske.

Traumereaksjoner

av psykolog Nina Monclair

Enkelte ganger kan opplevelser bli så overveldende at man ikke klarer å bearbeide dem på måter man ellers er vant til. Opplevelsene er oftest knyttet til sterke følelser, og av og til kan det være vanskelig å få helt oversikt over hva som har skjedd. Etter traumatiske opplevelser reagerer mange med en uvirkelighetsfølelse, som om man er på siden av seg selv. Samtidig kan man plages med mareritt, påtrengende, indre bilder fra hendelsen, være skvetten, og ønske å unngå alt som minner om det vanskelige man opplevde. Etter traumatiske hendelser har mange mye stress i kroppen, og man kan få vansker med søvn, appetitt og konsentrasjon. Det er heller ikke uvanlig å bli mer irritabel, slik at man kan få problemer i nære relasjoner. Eksempler på traumatiske hendelser kan være å plutselig befinne seg i en ulykke, være i en brann, eller å oppleve fysisk eller seksuell vold. Det er viktig å understreke at det er individuelt hva som oppleves traumatisk. Mange strever med skyldfølelse og skam etter traumatiske hendelser, og det kan være  vanskelig å snakke om det som har skjedd.

En del mennesker vokser opp i hjem hvor det utøves fysisk, psykisk eller seksuell vold over lang tid. Slike vanskelige erfaringer kan prege oss på forskjellige måter, men ofte kan man oppleve vansker med å regulere følelsene sine i ettertid. Kanskje ser man på seg selv som ødelagt, man kan ha problemer med å stole på andre, og kjenne mye på håpløshet.  

Har man opplevd noe overveldende, og plagene ikke gir seg etter en tid, kan det være nyttig å komme til terapi. Både strukturerte, traumefokuserte terapier og mer ustrukturerte terapier kan være nyttig i behandling av traumereaksjoner. Noen ganger er det nødvendig med en stabiliseringsfase i forkant av behandlingen fordi behandlingen kan være svært krevende. I Oslo Psykologkollektiv er vi flere psykologer med erfaring og interesse for å hjelpe personer som strever med traumereaksjoner.

Uklare plager

av psykolog Nora Svenson Paus

Å sette ord på de vanskene man opplever er ikke alltid lett. Noen kan føle at de har det vanskelig generelt, eller kjenner at noe ikke er som det pleier, ikke føles bra, men mangle ord for hva det handler om. At det er uklart for deg hva du strever med kan være ekstra belastende, fordi det er frustrerende å ikke vite hva som er galt eller hvordan du havnet i det strevet du opplever. Terapi kan hjelpe en med å sortere tanker og følelser og gjøre det tydeligere hva det er som plager en og hva som skal til for å få det bedre. Det er ingen plager eller symptomer som er rette eller gale. Vi vil gjøre vårt beste for å hjelpe deg med å få det bedre på dine premisser.


Vi arbeider med nettsidene. Du vil snart kunne lese om andre psykiske helseplager.