Det er mange av oss som synes at jula kan være en vanskelig tid og heldigvis er det nå flere som setter ord på det og tør å si det høyt. At det kan føles både vondt, ensomt, falskt, klamt og frustrerende å kjenne på forventninger, ønsker og press om hvordan jula skal og ikke skal være. Noen er alene og noen vil ikke være sammen med dem de forventes å være sammen med. For noen føles kanskje jula rett og slett noe man bare må holde ut. Frida Ånnevik har skrevet en sang om nettopp det.
Du må tru på vår.
Om ensomheten fryser fast
i sinnet ditt,
skal våren farge alt
som nå er kaldt og kvitt.
For under djup, kram snø
ligger et lite frø
og holder tanken stø,
for du må tru på vår.
Ei bjørk kan kjenne vinteren
som litt tom og rar,
men knopper springer ut
når mørketida drar.
De frosne fjella som
april skal smelte om
er stemmer i en flom,
for du må tru på vår!
Stol på at kjærligheten
finner fram til deg,
som spirer våkner
bare sola viser seg.
Slik snø skal komme og gå,
i glimt kan vi forstå,
og si med sikkerhet
alt det vi ikke vet.
Så tru på vår og kjærlighet.
