I Grønlandsleiret retning sentrum en hverdagsmorgen forsøker en syklist å holde jevn fart i sykkelfeltet. Klokken 07:55 må syklisten bråbremse for ikke å styre inn i en bil som plutselig tar av til høyre i krysset mot Åkebergveien. Klokken 07:56 må syklisten stå i eksosen bak 37-bussen fordi sykkelfeltet opphører midlertidig der busslommen er markert. Klokken 07:58 stanser en drosje i sykkelfeltet, og syklisten smeller knytteneven hardt i drosjetaket mens hun brøler «DETTE ER ET SYKKELFELT, FOR FAEN!»
Mange av oss håndterer sinne på problematiske måter. Man kan kvie seg for å hevde grensene sine når disse blir tråkket på, og sinnet vokser seg stadig sterkere. Når man endelig sier fra er følelsen så sterk at man mister kontroll over hvordan man uttrykker seg. Det kan føre til at man sårer, krenker eller skremmer andre.
Klokken 07:58 river en drosjesjåfør opp døra på førersiden, spurter rundt og dytter til syklisten. «HVIS DU HAR BULKA BILEN SKAL DU BETALE! FÅ NAVNET OG NUMMERET DITT! DETTE BLIR FORSIKRINGSSAK!» Syklisten snøfter, viser fingeren og sykler videre. Sjåføren ringer drosjeeieren, forklarer skjelvende på telefonen hva som har skjedd, ber pent om at han ikke må miste jobben, han har huslån og har ikke råd til å miste jobben, sjefen må forstå, vær så snill.
En annen problematisk måte sinne kan komme til uttrykk er når de tett følger, eller kommer som respons på en annen følelse, som redsel eller tristhet. Man kan bli sint på en venn som ikke holder en avtale, når man egentlig er skuffet eller føler seg lite verdsatt. Man kan kjefte på et barn som gjør noe farlig når man egentlig er redd for at barnet skal skade seg.
For mange er det lettere å være sint enn å uttrykke at man er såret, redd eller føler seg oversett. Sinne gir kraft, vi kan «vokse oss store» av sinne, og da slipper vi å føle oss små og sårbare. Men når vi uttrykker sinne med aggresjon skaper vi ofte en motreaksjon hos de rundt oss der disse motiveres til å ta opp kampen og kjempe mot, eller å flykte fra situasjonen. For andre kan problemer med sinne ha motsatt fortegn. Berettiget sinne blir skjøvet bort, man får skyldfølelse for bare i det hele tatt å kjenne seg sint, og det blir vanskelig å romme sinne uten å føle seg slem.
I dagligtalen er det ofte flytende grenser mellom sinne som følelse og aggresjon som handling. Det blir ofte satt likhetstegn mellom sinne, aggresjon og vold når man bruker ordet «sint» for å beskrive noen. Men følelsen sinne, i likhet med andre følelser, gir oss altså viktige signaler. Sinne gir informasjon om at noen har tråkket over en grense, at noe er til hinder, eller at man blir utsatt for noe som ikke er greit. Funksjonen til sinne i slike tilfeller er å motivere oss til å si fra og sette grenser. I terapirommet jobber vi ofte med å få frem følelser som ligger under sinne, eller med måter man kan regulere seg og gi uttrykk for egne grenser. Vi ser at det kan være nyttig, ikke bare for den som går i terapi, men også for de nære. Og kanskje også for medtrafikanter?
Innlegget er skrevet i samarbeid med psykolog Alicia Thi Nguyen Ryberg.
