”Nå bør du faen meg være lykkelig”.
Ta litt tid å kjenn på hva denne setningen gjør med deg.
Kanskje du kjenner et ubehag?
Kanskje du blir litt stressa?
Kanskje du får en slags motreaksjon og blir irritert?
Heldigvis får få av oss slengt slike beskjeder etter oss i det daglige, i hvert fall på en så eksplisitt måte. Men er dette egentlig et ukjent budskap for oss i hverdagen? Hvis vi bruker litt tid på å tenke over innholdet vi får servert daglig via sosiale medier, filmer, tv og kanskje også fra samtaler vi har med kollegaer, venner eller bekjente kan vi sitte igjen med den samme følelsen som den øvrige setningen gir oss. Nemlig at alle andre lever mer givende, vellykkede og lykkeligere liv enn oss selv. Dette kan føre til en forventning om at normalen er at livet er meningsfylt, interessant, fult av glede, lykke og spenning til enhver tid. Videre kan dette føre til at vi tenker og føler at vi er defekte eller at livet vårt er spesielt kjipt siden vi ikke har det på samme måte. Og med disse tankene og følelsene kan vi sitte der å klandre oss selv for at vi ikke er lykkeligere enn vi er.
Men hva er det egentlig som gjør oss lykkelige? Er det å tenke gode tanker? Gi et par hundre kroner i måneden til en veldedig organisasjon? Snakke om hyggelige ting med venner? Dra på kafe? Ta en halvliter i sola på en varm vårdag med godt selskap? Ja, kanskje, men det er veldig mulig å være nokså ulykkelig selv om man gjør disse tingene støtt og stadig.
Mange forsøk på å gjøre oss selv lykkeligere uten å lykkes kan jo også føre til at vi blir mer ulykkelige. Så våre indre mekanismer jobber hardt mot oss hvis vi forventer å ha det bra hele tiden samtidig som vi klandrer oss selv for at vi ikke får dette til. Hver gang vi begynner å tenke at vi burde vært flinkere, tynnere, penere, rikere mer interessant, morsommere eller burde noe som helst blir dette et personlig nederlag i en eller annen form.
Hvis du har lest så langt lurer du sikkert på hvorfor et blogginnlegg om lykke så langt kun handler om ting som gjør oss ulykkelige. Men så langt har dette innlegget handlet om å markere noe skjær i livets sjø som er vanskelige å se og som vi alle støter på fra tid til annen.
Så hva er løsningen? Hva gir oss lykkelige og meningsfylte liv?
Et googlesøk på dette vil nok gi mange meninger og innspill der noen er elendige (se reklamer som oppfordrer deg til å skaffe deg mer ting som ”åpenbart” gjør alle mer lykkelig eller mer attraktive) og andre som er mer fornuftige forslag. Psykolog Håvard Steindes tidligere innlegg om selvtillit og selvmedfølelse utforsker et viktig perspektiv som er blant de veldig fornuftige. Kort oppsummert handler selvmedfølelse om å akseptere at livet er vondt noen ganger og at vi i disse situasjonene må møte vår egen smerte med varme og omsorg. Nå er det ikke min jobb å gjenta budskapet i et tidligere innlegg men heller å bygge litt videre på dette med et komplimentert perspektiv. Perspektivet jeg ønsker å trekke fram handler om det å leve i tråd med det man syns er viktig i livet, nemlig verdier.
Våre personlige verdier har en sammenheng med vår lykke på en veldig viktig måte. Jeg bruker et fiktivt eksempel for å illustrere dette. La oss si at en person vi kaller Ola syns det er viktig å ha emosjonell nærhet og gode utforskende samtaler med sin samboer Kari. Hvis Ola tar initiativ til å dele sine sorger og gleder med Kari og bruker tid på å snakke med henne om ting som opptar han og utforsker hennes følelser og hva som opptar henne vil han leve i tråd med sine verdier på dette området. Dette vil igjen føre til at Ola trolig er nokså tilfreds i sitt forhold til Kari. Hvis Ola ønsker et emosjonelt nært forhold og gode utforskende samtaler med Kari men ikke er åpen om sine følelser og ikke deler det han er opptatt av lever han ikke i tråd med sine verdier. Dette sistnevnte vil antageligvis føre til et mer ulykkelig parforhold og gjøre Ola mindre fornøyd fordi han ikke lever i tråd med det han syns er viktig.
Når vi handler i tråd med våre verdier på ulike livsområder har vi det bedre enn når vi ikke gjør det. Problemet er bare at de fleste av oss har en del verdier vi er bevisst og en del verdier vi ikke er bevisst. Så en bevisstgjøring rundt hva vi syns er viktig i livet er sentralt for å være lykkelig. Dette kan man gjøre i samtale med andre men også ved å bruke tid på å reflektere over hvilke behov, tanker eller ønsker man har i forhold til forskjellige relasjoner, roller, livsområder og store spørsmål. Mange av oss har tydelig verdier i forhold til miljø, samfunn, vennskap, familie, parforhold, foreldrerolle, arbeid, egen helse osv.
Men jamfør ”jeg burde” tankegangen og dens mulige konsekvenser som jeg var inne på tidligere kan det å forvente å handle i tråd med alle disse verdiene til en hver tid føre til at vi blir svært ulykkelige fordi vi ikke strekker til. Det vil si at vi ofte må prioritere hvilke verdier som er viktigst for oss å leve i tråd med på ulike tidspunkt. For eksempel vil en person som går gjennom en tøff periode i parforholdet måtte prioritere om de skal fokusere på å leve mer i tråd verdisettet de har for en romantisk relasjon eller om de skal heller skal prioritere å leve i tråd med verdiene til har tilknyttet deres karriere, samfunnsengasjement egen helse eller venner.
Det er også viktig å gjøre et skille mellom verdier og mål, for her er det lett å gå seg vill. Et mål er noe som kan oppnås eller krysses av en liste når det er oppnådd. Eksempler på mål er å blir avdelingsleder på jobben, bli gift, få barn, eller å dra på feie til et eksotisk sted. Mål er ting som er mulig å gjennomføre men de sier ingen ting om hvordan man vil være som leder, mann, kone, forelder eller innstilligen man vil ha på ferien. Uten bevissthet rundt verdiene som ligger bak kan slike mål bli nokså tomme og meningsløse. Verdier er substanser i hvordan vi vil være og hvordan vi ønsker å ha det. Å leve i tråd med sine verdier er hardt arbeid og er noe vi må jobbe mot hele livet, men det er også noe av det som gir livet mening.
Det er viktig å påpeke at de fleste av oss vil ha dager, uker eller måneder hvor vi ikke handler i tråd med våre egne verdier. I tilfeller hvor man oppdager dette er det viktig å legge merke til at det har skjedd, ikke klandre seg selv for det og begynne å bevege seg mot det man selv syns er viktig igjen.
