Alle gjør feiltolkninger, begår «tankefeil», eller har «fordreiningstanker», og årsaken til det er at hjernen vår er økonomisk. Det er mindre ressurskrevende å trekke raske slutninger, og ofte stemmer de. De av oss som strever psykisk har imidlertid ofte en overvekt av tankefeil hvor en selv eller andre kommer dårlig ut, og da kan tankefeilene bidra til å opprettholde det en strever med. Det kan derfor være lurt å trene seg til å legge merke til dem og utfordre en selv til å tenke mer nyansert.
Her er noen vanlige tankefeil. Kjenner du noen igjen?
Alt eller ingenting: Å begrense seg til motpoler, som om ting er svart-hvitt, når det finnes mange grader imellom. Innebærer ofte å fortelle en selv at noe er enten godt eller dårlig, rett eller galt.
- Jeg fikk ikke jobben. Jeg er totalt mislykket.
- Hvis jeg ikke får det til nå, vil jeg aldri klare det.
- Folk er enten dine venner eller dine fiender.
- Enten er man normal, eller så er man syk.
Forstørrelser og forminskninger: Å trekke konklusjoner om en selv eller andre på tynt grunnlag, overdrive det negative og gjøre det positive mindre.
- Etter å ha gjort en feil: «Jeg er håpløs».
- Etter å ha fått ros: «Hun sier det bare for å være hyggelig».
- Etter å ha blitt møtt med forståelse: «De sier det bare for å trøste meg».
- Etter at sjefen kom med en sur kommentar: «Hun er ei nepe».
Katastrofetenkning: Å ta for gitt at det vil skje noe negativt, eller at det kommer til å gå galt, uten å vurdere andre muligheter.
- Jeg kommer alltid til å være deprimert!
Følelsestenkning: Å konkludere ut fra følelser alene og se bort fra annen informasjon som kan nyansere.
- Hvis jeg føler sånn, så er det sånn.
- Jeg har skyldfølelse, jeg må ha gjort noe galt.
- Jeg er nervøs, så dette er noe jeg må være på vakt mot.
- Jeg føler at det er håpløst, så det er ingen vits å gjøre noe.
Personliggjøring: Å gi seg selv skylden for noe en ikke kan noe for, uten å ta høyde for at hendelsen kan skyldes noe annet.
- Etter at sjefen går forbi deg uten å smile: “Hun er sur på meg!”
Stempling: Å sette merkelapper på seg selv eller andre.
- Jeg er en taper.
- Du er en idiot.
Tankelesning: Å anta at man vet hva andre tenker om en selv.
- Jeg ser at de ikke liker meg.
- Alle ser at jeg er nervøs.
Overgeneralisering: Når en enkelthendelse fører til en bastant konklusjon. Hendelsen oppleves som nok et tilfelle som bekrefter et mønster av nederlag.
- Det gikk ikke, altså er jeg en total fiasko.
- Dette er typisk. Nå er hele kvelden ødelagt.
Hvis du strever psykisk, kjenner igjen tankefeil hos deg selv, og ønsker å jobbe strukturert med å utfordre disse, så kan kognitiv terapi være til hjelp for deg.
