Behandling

Vi tilbyr flere spesialiserte behandlingsformer. Her kan du lese mer om dem.

Psykodynamisk terapi

Den psykodynamiske vinklingen kan også kalles dybdepsykologisk. Psykologer med en psykodynamisk orientering vil ofte se på psykiske plager og symptomer som beskyttelse mot vonde og uhåndterlige følelser og opplevelser. I en psykodynamisk terapi vil terapeut og klient bruke tid på å skape forståelse omkring hvilke mekanismer som kan ligge til grunn for klientens psykiske plager. Gjennom terapien forsøker terapeut og klient sammen å utforske det klienten opplever som vanskelig eller plagsomt, gjerne ved å bruke det som oppstår i relasjonen mellom de to som virkemiddel. Denne formen for terapi kan dermed være spesielt gunstig for klienter som opplever at de strever i relasjoner, eller hvis man kjenner at selvopplevelsen svinger eller er uklar. For å dra nytte av denne type terapi, er det viktig at klienten selv er aktiv i det å utforske vanskelige, ukjente og kanskje skambelagte sider ved seg selv sammen med terapeuten. Terapiens mål vil kunne endre seg underveis i forløpet, men som regel tenker psykodynamiske terapeuter at målsetninger og endring handler om å oppleve seg mer psykologisk fleksibel og med et større handlingsrom. Dette kan skje gjennom at psykologiske konflikter løses eller mykes opp. To timer i uken kan derfor nyttig for å holde det man jobber med aktivt, og gir samtidig en økt mulighet for å gå i dybden.

Oppmerksomt nærvær

Av psykolog Håvard Steinde

Oppmerksomt nærvær, også kjent som mindfulness, henviser til en åpen, oppmerksom og varm tilstedeværelse. Det er en oppmerksomhet som er i stand til å møte selv smerte og motgang med varme og forståelse og er derfor en egenskap som er livsviktig for oss selv og andre. Alle mennesker har kapasitet til å uttrykke og til å trene oppmerksomt nærvær.

Oppmerksomt nærvær handler ikke om å bli bedre enn det du er, eller å gjøre enda mer, men å trene opp evnen til å møte oss selv og andre slik vi er, her og nå, med oppmerksomhet, varme og åpenhet. Når vi som mennesker blir møtt med disse kvalitetene, enten gjennom oss selv eller andre, hjelper det å åpne oss og vokse som individer. Vi bruker oppmerksomt nærvær til å skape innsikt i oss selv og andre, og møter det vi får innsikt i, med varme og forståelse. I dette perspektivet kan du lete hele verden etter en som er mer verdig oppmerksomhet og varme enn deg selv og aldri finne det, fordi vi alle er født med uendelig og ubetinget verdi.

Ett er nødvendig
her i denne
vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi

Av psykolog Alicia Thi Nguyen Ryberg

To pluss to er lik… Fire. Det trenger de fleste av oss ikke engang tenke gjennom, fordi vi automatisk kjenner svaret. Men med et regnestykke som for eksempel 128/4 må vi derimot ta i bruk det andre, mer nøyaktige, men også tregere systemet vi har for tenkning. De fleste tankene vi har i løpet av en dag, er imidlertid av den automatiske sorten, og i kognitiv terapi er perspektivet at vi kan få en overvekt av negativ, automatisk tenkning, som påvirker hvordan vi tolker og oppfatter situasjoner, oss selv, og hva vi er i stand til.

Endringsarbeid går i første omgang ut på å forstå sammenheng mellom tanker, følelser og handlinger, og hvordan vi uforvarende selv kan bidra til å opprettholde psykiske lidelser. Det neste steget er å kartlegge hvilke problematiske automatiske tanker og antakelser en har, og deretter arbeide systematisk med å utfordre disse tankemønstre. Det går blant annet ut på å behandle tankene som hypoteser som ikke nødvendigvis stemmer. Dersom tankene fører til handlinger og atferd som opprettholder lidelsen, kan arbeidet også bestå i å utfordre hypoteser gjennom å endre hvordan en handler for å få nye læringserfaringer som kan underbygge mer realistiske oppfatninger. Da kalles behandlingen gjerne kognitiv atferdsterapi.

Behandlingen er gjerne strukturert og trinnvis, og det er ikke uvanlig at terapeuten gir oppgaver mellom timene. Behandlingen kan også tilpasses spesifikke problemer og livsomstendigheter.

Aksept og Forpliktelsesterapi, ACT

av psykolog Halvor Wennesland Gravdal

Tanker er noe som kommer og går for de fleste av oss. Tanker kan fort bli problematiske for oss hvis vi forholder oss til disse som sannheter eller tillegger de for mye betydning. Eksempler på slike problematiske tanker kan være ”kollegaene mine syns jeg er inkompetent og rar”, ”jeg er mislykket” , "jeg fortjener ikke å bli elsket" eller ”vennene mine liker ikke å være sammen med meg”. Forholder vi oss til slike tanker som om de er sannheten blir de problematiske for oss.

Følelser er viktige signaler som forteller oss noe om hvordan vi har det og hvilke behov vi har. Noen følelser oppleves som gode og andre som vonde. En vanlig strategi for å håndtere vonde følelser er å unngå å kjenne på de. Dette kan fungere i kortere perioder men i de fleste tilfeller vil følelsene komme tilbake med større intensitet og oppleves som lammende eller overveldende.

Kort sagt er ACT en terapiform som setter søkelyset på uhensiktsmessige måter vi forholder oss til våre tanker og følelser på, og hjelper oss å handtere disse på mer hensiktsmessige måter. Samtidig har ACT et eksplisitt fokus på å utforske og leve i tråd med det som er viktig for oss, nemlig våre verdier. Målet i ACT-behandling vil ofte være å hjelpe klienten til å leve et opplevelsesrikt og meningsfylt liv til tross for vonde erfaringer og vanskelige livssituasjoner. Målet i en ACT-behandling er ikke å fjerne vonde følelser, tanker og erfaringer, men å finne måter å håndtere disse på slik at de blir mindre plagsomme og dominerende i hverdagen.

Emosjonsfokusert terapi

av psykolog Alicia Thi Nguyen Ryberg

«En kan ikke forlate et sted før en har ankommet» er et av de sentrale prinsippene i emosjonsfokusert terapi. Med det forstår vi at følelser vanskelig kan endres før en faktisk har følt på følelsen. Følelsene våre gir viktige signaler om oppfylte og uoppfylte grunnleggende behov, slik som behov for trygghet, tilhørighet, eller selvbestemmelse. Følelsene signaliserer om noe er viktig for oss, om noe er godt eller potensielt skadelig, om vi bør nærme oss eller holde oss unna. Men noen ganger kan vi kjenne flere følelser samtidig. Noen ganger kan følelser overvelde oss, og andre ganger er det vanskelig å kjenne på hva vi føler.

I emosjonsfokusert terapi er et av de sentrale målene å arbeide for å erkjenne og orke å kjenne på (de ofte smertefulle) primærfølelsene. Vi skiller disse fra sekundærfølelser, som innebærer fortolkning og tenkning rundt primærfølelsene, altså reaksjoner på disse, og reaksjoner på tanker som primærfølelsene kan anspore til. Eksempler på sekundærfølelser kan være skyldfølelse fordi en har følt sinne og «ikke burde blitt sint», eller sinne fordi en har blitt redd for avvisning. Noen ganger oppstår sekundærfølelsene så raskt at vi ikke engang merker den umiddelbare, primære følelsesreaksjonen.

Følelsene våre inngår ofte i automatiserte «skjema» vi har om oss selv og andre, og «skjemaene» er ofte formet av tidligere opplevelser. I emosjonsfokusert terapi er det også et sentralt mål å få bedre innsikt i egne emosjonelle skjema, slik at en med tiden kan få større fleksibilitet og handlingsrom, ofte ved å gjøre det motsatte av hva skjemaet tilsier. For de av oss som har en tendens til å tilsidesette egne behov, kan det innebære å komme i kontakt med, uttrykke og søke behovene oppfylt. For de av oss som lett blir overveldet av negative følelser og ofte havner i konflikter med andre, kan «å gjøre det motsatte» innebære å klare å holde igjen, trøste og roe seg selv.

I emosjonsfokusert terapi gjøres mye refleksjonsarbeid som er til felles for mange andre retninger: Utforskning av følelser og tenkning om følelser, å kjenne etter kroppslige fornemmelser, å få tak i egne ønsker og behov, og se mønstre i ens egne handlingstendenser. En konkret teknikk som ofte brukes i denne terapiformen er imidlertid stoldialoger hvor man spiller ut samtaler med forskjellige sider i en selv eller andre.

ISTDP

av psykolog Nina Monclair

ISTDP (Intensive short term dynamic psychotherapy) er en psykodynamisk terapiretning hvor evnen til å kjenne egne følelser vektlegges som en viktig faktor for god psykisk helse.

Følelsene våre hjelper oss å bli tydeligere for oss selv og andre, men det forutsetter at vi blir kjent med hva som skjer med oss når vi føler noe. Ofte kan nemlig følelser være uklare for oss; det kan kjennes som om noe skjer på innsiden som man ikke skjønner, man kan være nedtrykt eller urolig uten noen åpenbar grunn, ha vansker med å forstå andre, eller kanskje tenke at følelsene man har blir for sterke eller svake sammenliknet med det som utløser dem. Noen kan begynne å gråte når de egentlig er sinte, andre kan få angst av å kjenne ønsker om nærhet med andre. Alt dette oppleves ofte forvirrende og plagsomt.

Ved å jobbe emosjonsfokusert slikt ISTDP inviterer til, kan du få en økt forståelse av hva som skjer på innsiden av deg. Blir du engstelig og stresset når du kommer til terapien, vil terapeuten være opptatt av det, og hjelpe deg med å regulere angst og stress slik at det blir lettere å tenke omkring det som skjer.